Denne turmarsj ble etablert i 1964 og er dermed en av de eldre marsjer i Norge. Til å begynne med endte marsjen i Steinkjer, men allerede i 1971 ble ruten endret slik den er i dag, fra Medstugan i Sverige til Stiklestad. De første årene startet marsjen i Sul og sluttet på Stiklestad den første dagen. Deretter gikk man videre til Steinkjer dagen etter. Nå begynner man å gå fra Medstugan og den første dagen avsluttes i Sul. Derfra går det så videre til Stiklestad dagen etter. Denne to dagers marsj er en av de mere populære som finnes og har nesten 2000 deltakere hvert år.

Litt historie  

Det hele ble startet av en kaptein i Nord-Trøndelags Heimevern etter han hadde gått den berømte Nijmegenmarsjen flere ganger. Han mente det manglet en marsj til minne om Slaget på Stiklestad i 1030 og ideen ble tatt såpass godt imot, at den når har vært arrangert i mer enn 60 år. I 2007 gjorde arrangørene en endring av hele opplegget rundt marsjen for å gjøre den enda mer attraktiv for folk flest. Hovedarena er Stiklestad Nasjonale Kultursenter og her avholder man en åpningsseremoni fredag kveld. Lørdagskvelden arrangeres det sagamarsjpub med levende musikk. Det primære med sagamarsjen er fortsatt å få folk flest ut å gå i den flotte natur og gjennom vandring få en bedre helse.

Med denne endringen har marsjen blitt enda mer folkelig og dette er tydeligvis noe som deltakerne setter pris på. Et stort antall kommer tilbake år etter år og her er ikke kun snakk om norske deltakere, men også flere fra andre land rundt om i Europa. Sagamarsjen lever dermed godt opp til det internasjonale marsjforbund sitt motto: «vandring forener oss».

Langs ruten

I år 1030 hadde marsjen til Stiklestad en litt annen hensikt enn dagens sagamarsj. På den tiden var de som gikk denne turen på vei i krig for å kjempe i et av de mest kjente slag i norsk historie. Men det har vært store diskusjoner blant forskerne om presis hvilken rute de gikk for snart 1000 år siden. Mye informasjon kommer fra fortellinger og det er usikkert hvor troverdige slike kilder er. De gikk fra sul til en gård som ble for Stav ved Stavsmyrene. Denne gården finnes ikke lengre, men de fleste tror at gården lå ved Stuskin i et område med flere rasgroper og det er derfor sannsynlig at denne gården har rasa ut på 1300-tallet. Derfra har de vært nødt til å marsjere gjennom dalene og det er en del av samme veien som Sagamarsjen går i dag.

Folk flest går denne marsjen for å nyte naturen langs ruten og møtes med andre folk som også er interessert i vandringer. Langs ruten finnes det flere kultur-historiske severdigheter og selvsagt en enestående natur. Det er mulig å velge en kortere variant av marsjen hvor man går henholdsvis 10 og 13 kilometer de to dagene i stedet for den lengre ruten på 33 og 32 kilometer. På den lengste marsjen er det en del høydeforskjell og spesielt i begynnelsen av ruten er det flere hundre høydemeter som skal forseres. Det lønner seg derfor å trene litt på forhånd, selv om turen blir gått i et rolig tempo.